Doktor Proktors Prompepulver

Doktor Proktors Prompepulver er skrevet av Jo Nesbø. Boka handler om Lise og den nye nabogutten Bulle som blir assistenter for doktor Proktor, en gal professor, som finner opp et prompepulver. De diskuterer hva de skal gjøre med denne oppfinnelsen. Etter mye fram og tilbake finner de ut at de skal selge det "vanlige prompepulveret" til barn som kan ha det morsomt med luktfrie prompesmell. En mye sterkere variant av dette pulveret - Promponautpulveret - skulle de sende til NASA. 

En morgen Lise og Bulle er på vei til skolen kommer pøblene Trym og Truls. De truer med å henge de opp i treet hvis de ikke får prompepulveret. Bulle lurer dem begge og gir dem i stedet Promponautpulveret slik at de fyker til værs. De blir sure og sladrer til faren sin herr Thrane. Han ringer til politet og får både doktor Proktor og Bulle arrestert mens sønnene hans stjeler prompepulveret. 

Bulle er veldig liten av vekst. Han er så liten at han klarer å rømme fra fengselet ved å bli spylt ned i cellens do. Da havner han i kloakken og blir spist av en gigantisk anakonda. For å komme seg ut spiser han litt av Promponautpulveret. Den store kveleslangen fyker langt avgårde slik at Bulle får muligheten til å komme seg opp av et kumlokk. Men kumlokket sitter så hardt fast at han ikke får rikket det en centimeter. Han finner en eske med sprengstoff som han bruker til å sprenge bort kumlokket. Kumlokket treffer både Trym og Truls i huet. De havner på sykehuset hvor de får besøk fra politiet. De tilstår det hele slik at doktor Proktor blir løslatt.

Sprengstoffet til den store salutten på selveste 17. mai er borte noe som resulterer i at doktor Proktors prompepulver blir benyttet. Syv menn med uniformer står med baken rettet mot Oslofjorden og promper syv lange og høye promper.

Det blir en fin 17. mai for både store og små. Dagen og boka avsluttes med at doktor Proktor drar avgårde på sin motorsykkel for å finne sin elskede Juliette Margarin i Paris.

Dette er en humoristisk bok med mange fine illustrasjonstegninger. Vennskap er bokas mest tydelige tema. Den passer for både småskolen og mellomtrinnet, spesielt ved høytlesning. Dette er en bok som absolutt kan sette i gang både fantasien og utforskerlysten. 

Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?

Et godt læringsmiljø er veldig viktig for at elevene skal få et godt læringsutbytte. Derfor er dette noe lærere jobber mye med. Læreren, gjennom sine valg i planlegging og gjennomføring av undervisningen, er en faktor som påvirker læringsmiljøet (Bergkastet m.fl. 15:2011). Læreren bør ha en god dialog med alle klassens elever. En må kjenne sine elever for å fremme gode opplevelser av læringsmiljøet. Dette er blant annet fordi hver elev opplever klassens læringsmiljø forskjellig.

I praksisperioden la jeg merke til noen strategier lærerne brukte i det forebyggende arbeidet for et godt læringsmiljø. Før jeg nevner ulike stategier vil jeg påpeke at lærerne hadde etablert gode relasjoner til sine elever. Hver elev respekterte læreren i veldig stor grad, så vel som læreren respekterte elevene. Man kunne også se at hun var oppriktig opptatt av deres interesser og meninger. Hun tok seg tid til elevene sine.

En tydelig klasseleder var det heller ingen tvil om at hun var. Hun var forutsigbar i den forstand at elevene hele tiden visste hva hun forventet av dem. Klare mål og retningslinjer ble gitt i oppstart av hver time. Sammenhengen mellom relasjoner og ledelse er to kompetanseområder som er grunnleggende i arbeidet for et godt læringsmiljø (Bergkastet m. fl. 23:2011).

Å etablere gode regler og rutiner – er en strategi for å skape et positivt læringsmiljø. Det virket som klassen var inneforstått med hvilke regler de skulle følge og hvordan de skulle ta hensyn til hverandre. Det var også en rekke faste rutiner læreren/elevene hadde opparbeidet. Disse var spesielt synlige når de kom inn fra friminutt, overgang mellom aktiviteter og ved avslutning av timen.

Organisering av undervisningsrommet – Dette var noe denne klasseforstanderen var veldig bevisst på. Først og fremst var hun opptatt av hvem som satt sammen/evt. alene og hvor i rommet de var plassert. Kateteret hadde hun flyttet bakerst i klasserommet, noe som i hvert fall jeg syns var litt uvanlig. Men organiseringen av klasserommet var viktig for denne klassen og påvirket læringsmiljøet i stor grad. Dette var fordi klassen bestod av endel utagerende elever som måtte tas hensyn til og plasseres deretter.

Gode beskjeder – er noe jeg har vært ekstra bevisst på når jeg har undervist fordi jeg vet at læringsmiljøet er preget av en godt tone mellom lærer og elever. De beskjedene læreren gav til elevene var gode i form av at de ble forstått og gjennomført. Selv om hun av og til måtte gjenta den en gang eller to. Noen korrigerende beskjeder ble det, men hun hadde samtidig veldig fokus på det positive. Hun glemte ikke de som var flinke, og de som fulgte beskjedene fikk som regel ros.

Andre strategier en lærer kan bruke for å skape et godt læringsmiljø er motivasjon – bruk av positiv opmerksomhet, elevsamtaler, hvordan en håndterer situasjoner der elevene tar dårlige valg og hvordan en samarbeider med hjemmet. Uansett hvilke av disse områdene man ønsker å gripe tak i, er lærerens kommunikasjonsferdigheter helt sentrale (Bergkastet m.fl. 33:2011). Hvilke strategier vil du først og fremst legge vekt på for å skape et godt læringsmiljø?

Kilder: Bergkastet, Inger m. fl (2011) Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter. 3. opplag Oslo: Universitetsforlaget.

Hvordan tilrettelegger læreren for læring?

Jeg har valgt å ta utgangspunkt i en time jeg observerte der læreren brukte ulike metoder for å legge tilrette for læring. Dette var en mattetime der tilrettelegging ofte er vesentlig på grunn av stor nivåforskjell hos elevene.

Først fikk elevene beskjed om å sjekke leksene. De ble delt inn i par etter leksenivå. De som altså hadde gjort «spor en» jobbet sammen, likedan med «spor to». Det var tydelig at dette var kjent for elevene for både organiseringen og samarbeidet innad på gruppene, fungerte veldig godt. Dersom de hadde ulike svar, måtte de sammen regne oppgaven på nytt og bli enige om et felles svar. På den måten lærte de av hverandre.

Et par av elevene i klassen jobbet med mattebøker fra lavere trinn, men disse fulgte også et eget opplegg. De ble tatt ut av klasserommet der de fikk oppfølging av en assistent (tilpasset opplæring). «Å kunne møte elevene slik at hver og en av dem får maksimalt utbytte av opplæringen, er lærerens største utfordring. Begrepet tilpasset opplæring handler nettopp om den utfordringen» (Postholm m.fl 27:2011)

Mens elevene sjekket leksene skrev læreren opp tre punkter, i prioritert rekkefølge, for videre gjøremål. De som ble tidlig ferdig trengte derfor ikke vente på de andre gruppene ettersom videre beskjed allerede stod på tavla. Dette forhindret mye unødvendig uro og bortkastet tid. Jeg syns elevene kom forholdsvis raskt i gang med arbeidsoppgavene samtidig som det ble arbeidsro. Læreren var bevisst i sin rolle som klasseleder. Hun hadde klare beskjeder, enkle mål og forventninger som hun informerte elevene om allerede ved oppstart av timen. Man kunne også se at hun hadde gode relasjoner til hver enkelt elev. God relasjon gir god innsats (Bergkastet m.fl. 15:2011). Det er viktig å kjenne elevene godt. Hva de mestrer og hvilket nivå de er på for å legge mest mulig tilrette for et godt læringsutbytte.

Timen var preget av god planlegging og klare mål for hva de skulle gjennom den aktuelle timen. Det resulterte i at alle elevene hele tiden jobbet med noe som var passende for sitt nivå og var oppmerksomme på hva som var forventet av dem.

Læreren varierte undervisningen ved at hun først innledet timen med en kort samtale. Videre ble de delt inn i grupper der blant annet samarbeid stod i fokus. Så jobbet elevene individuelt fram til læreren kort oppsummerte timen. Jeg syns variasjon i undervisningsopplegg er en spennende måte å tilrettelegge for læring. Læreren kan også føre en samtale/dialog i klassen for å ha fokus på dette. Jeg fikk ikke sett eksempel på en slik samtale i denne timen. Noen av dere som har noen tanker rundt å bruke samtale/dialog for å tilrettelegge for læring?

Kilder: Bergkastet, Inger m. fl (2011) Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter. 3. opplag Oslo: Universitetsforlaget.

Postholm m.fl. (2011), Lærerarbeid 1-7- for elevenes læring. Høyskoleforlaget.

Badedrakten

Badedrakten er skrevet av Åsa Stock. Boka handler om Faduma som er fra Somalia. Hver fredag drar klassen hennes til svømmehallen. Faduma sitter alltid på benken ved siden av bassenget og ser på de andre i klassen svømme. Hun får ikke lov av foreldrene sine til å være med siden både gutter og jenter bader sammen. 

En dag blir hun lei av å bare se på. Hun går til garderoben og ser at det ligger en badedrakt på gulvet. Hun er helt alene i garderoben og bestemmer seg for å prøve badedrakten. Mens hun står og speiler seg kommer plutselig badevakten Susanna inn. Susanna syns at Faduma var veldig fin i badedrakten og gir henne en lapp som hun kan ta med hjem til sin mor. 

Lappen hun fikk av Susanna var en invitasjon, et tilbud om å bade og svømme gratis hvor det, på et bestemt tidspunkt, var åpent kun for jenter og kvinner. Foreldrene til Faduma syns det er greit. Endelig får også Faduma bade og kose seg i vannet - noe hun virkelig setter pris på..

Det er en lettlest bok som egner seg for barn som lærer å lese. Det er enkle setninger, få personer med og fine illustrasjoner. Handlingen er både interessant og aktuell. Det å ikke være som andre er noe flere barn i dag kan kjenne seg igjen i, og engste seg for. Forskjeller i ulike kulturer er temaet som blir tatt opp. Stock viser gjennom handlingen at god dialog mellom skole og foreldre ofte gir praktiske løsninger. 

Brødrene Løvehjerte

Brødrene Løvehjerte er skrevet av Astrid Lindgren. Den handler om brødrene Løve, Jonatan og Karl. Karl er veldig syk og ligger for døden. Han er redd for hva som kommer til å skje da han dør. Broren hans, Jonatan, forteller om Nangijala - dit han kommer da han dør. Der er det ennå leirbålenes og eventyrenes tid. Den som kommer til Nangijala får være med på spennende ting fra morgen til kveld, og om nettene også. Der ville ikke Karl, eller Kavring som Jonatan kalte han, være syk men frisk, sterk og vakker. 

En kveld bryter det ut brann i huset til familien Løve. Karl befant seg alene i huset da brannen brøt ut. Straks Jonatan kom hjem løp han inn i flammehavet for å redde sin bror. Deres eneste mulighet for unnslippe flammene var ved å hoppe ut av vinduet. I fallet skadet Jonatan seg så alvorlig at han døde på stedet. Broren hans, Karl, som han beskyttet godt med kroppen, kom fra hendelsen uten skader. Navnet Løvehjerte får Jonatan i ettertid for sin modige innsats. Det ble dermed Jonatan som først kom til Nangijala.

Da tiden til Karl var inne, fikk han igjen møte sin modige bror som ventet på han i eventyrlandet. Det var like fantastisk der som Jonatan hadde fortalt. Nå skulle de bare være lykkelige i Kirsebærdalen der det lille hvite huset deres lå – det var i allefall det Karl trodde. Men det viste seg at det også var ondskap i dette paradiset. De tar opp striden mot den onde ridderen Tengil og dragen Katla. De modige Brødrene Løvehjerte, sammen med innbyggerne i Klungerdalen, går seierende ut av stridens dag slik at frihetsdrømmen går i oppfyllelse. Men Jonatan ble så skadet i kampen at han forteller Karl om Nangilima som er det stedet en kommer til hvis en dør i Nangijala. De bestemmer seg for å hoppe utfor en foss for å komme til Nangilima der er alt grønt og vakkert..

Denne boka tar opp flere viktige temaer der blant annet livet, døden, søskenkjærlighet, etikk og identitet blir representert i stor grad. Handlingen har et markant skille mellom det gode og det onde. Boken går også innom temaer som forræderi, naturopplevelser og sykdom. Jeg tror boken egner seg best for 3. klasseelever og eldre fordi temaene kan være litt vanskelige å snakke om.

Noen fine sitat fra boka:

• «Men da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige, for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort.»
• «Jeg skammet meg der jeg lå og tenkte at jeg måtte, måtte prøve å bli litt modigere. Men ikke akkurat nå mens jeg var så redd.»

Gummi-Tarzan

Gummi-Tarzan er skrevet av Ole Lund Kirkegaard, 2004. Den handler om en gutt som ble kalt for Gummi-Tarzan. Hans ordentlige navn var Ivan Olsen. Ivan var ikke særlig stor, heller litt liten og tynn. Siden han ikke hadde noen store musker til å jule opp noen, ble han selv julet opp hver dag. Buksevann fikk han også. Ivan likte ikke å bli ertet og var lei av å få juling hver dag, så han bestemte seg for å bli flink til noe. Han kunne verken lese, sykle, spille fotball, jule opp noen eller spytte langt som de store guttene kunne. Men dette var noe han skulle forandre på. Han prøvde seg på ulike aktiviteter - uten hell. 

En dag kom det en gammel kone forbi mens Ivan øvde seg i å plystre. Hun var en heks og fortalte at han kunne få et ønske oppfylt. Først måtte han gå hjem og tenke seg godt om, til de skulle møtes igjen dagen etter. Dagen etter ønsket han seg at alle hans ønsker skulle gå i oppfyllelse. Og slik ble det - i allefall for én dag. Han kunne både lese, sykle, spille fotball, fiske, spytte og jule opp de store guttene for så å låse dem inn på doen. Da glemte folk helt å kalle ham Gummi-Tarzan.

Den natten sov Ivan som en stein, mens han drømte om den merkeligste dagen i sitt liv. Neste morgen løp han ned til elva for å finne heksa. Men både den gamle kona og campingvogna hennes var borte. Det ble ingen flere ønsker som gikk i oppfyllelse for Ivan. Klokka ni den dagen falt han ned fra bukken og blødde neseblod. Klokka ti ble han låst inne på do og klokka elleve fikk han en ordentlig omgang buksevann av alle de store guttene. Alt var altså tilbake til normalen for lille Ivan Olsen...

Dette er en bok som passer for yngre barn, gjerne småskoletrinnet (1-4 klasse). Den har innslag av humor samtidig som den tar opp det viktige temaet mobbing. Den sterke koblingen mellom skole og mobbing gjør handlingen svært aktuell for elever – også for eldre elever.

Hvordan kan undervisningen varieres?

Det finnes mange måter å variere en undervisning. Med god kombinasjon av kunnskap, erfaringer og fantasi har man kommet langt. For å ta utgangspunkt i egen erfaring veit jeg at læring kan foregå på ulike arenaer og på helt forskjellige metoder. Vi studentene hadde blant annet en dobbeltime utegym med mye faglig innslag. Både engelsk, norsk og aktiviteten i seg selv stod i fokus. Dette responderte elevene bra på, der kombinasjonen av både ulike fag og metoder gjorde utslag.

Det er viktig å ta i bruk det skolen har å by på. Skolegården, klasserom, grupperom, smartboard, tavle osv kan alle bidra til en god og variert undervisning. Det kan for eksempel ofte bli kjedelig for elever å kun drive med tavleundervisning. En lærer kan aktivisere elevene på ulike måter. Ha stasjonsarbeid, dramatisering og lignende. Av og til kan man lære mest av å jobbe individuelt og være selvstendig, mens andre ganger er det behov for samarbeid for å få et best mulig læringsutbytte. En lærer må hele tiden vurdere hvor mye variasjon som er hensiktsmessig med tanke på at faste rammer og rutiner er viktig for elevene. For mye variasjon kan ha negative utfall. Det kan altså prege elevenes læringsutbytte i negativ forstand. Det blir derfor en utfordring for læreren å finne en god balanse i undervisningen. Introdusere elevene for noe nytt, samtidig bygge på det som er kjent.

En forutsetning for å kunne vite hvor mye som er hensiktsmessig å variere, er å kjenne klassen godt. Vite hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Hele tiden evaluere sin undervisning og elevgruppens læringsutbytte. Legge tilrette for elevene og høre deres refleksjoner.

Undervisningsvariasjon har sine positive sider. Først og fremst gjør variasjon at skolehverdagen ikke blir for ensformig, noe som kan stangere både motivasjon og læringsvilje. Undervisning trenger ikke alltid å være kjedelig. I praksis har jeg observert at lærerene er flinke til å inkludere/involvere elevene i oppleggene sine. De setter ofte elevene i fokus og tar utgangspunkt i deres tanker og meninger. Men jeg har sett at gode rutiner er en forusetning for at de ulike oppleggene fungerer, både for lærerne såvel som elevene.

Hva syns du er viktig når det gjelder variasjon i undervisningen? 

Hva er årsaken til at et undervisningsopplegg fungerte/ ikke fungerte?

Jeg har valgt å ta utganspunkt i et undervisningsopplegg som jeg observerte. Dette var en undervisningsøkt som ikke fungerte som planlagt. Når læreren skulle sette i gang timen fikk hun se at fraværet var veldig stort. Hun hadde på forhånd planlagt et undervisningsopplegg som var viktig for samtlige elever. Hvor hensiktsmessig ville det være å gjennomgå dette for halv klasse?! Det ble derfor satt på vent.

Læreren hadde også planlagt at enkelte elever skulle på datarommet. Kort tid før den aktuelle timen var elevnettet nede noe som hindret elevene i å få gjort de oppgavene de skulle. Men de fikk etter kort tid orden på nettet, slik at elevene ble sendt avgårde til datarommet. Dette er et godt eksempel på at uforutsette ting kan oppstå og prege undervisningsopplegget i både liten og stor grad. Planlegging mener jeg er et sentralt nøkkelord i denne sammenheng. Det er nok lurt å ha en plan b i bakhånd dersom/hvis..

Videre fikk elevene beskjed om å sjekke leksene. De ble delt inn i par etter leksenivå. Det var en god del som hadde glemt enten boka eller leksa, og de som rettet lekser brukte mye lengre tid på dette enn det læreren hadde planlagt. Nesten hele denne timen gikk derfor med til leksesjekk. Læringsutbytte ble nok ikke i dette tilfellet helt det samme som tenkt, men jeg syns alikevel læreren hadde full kontroll over klassen.

Lærerens erfaring, på hvilken måte han/hun løser en uønsket situasjon, er også i stor grad med å prege undervisningen. Dersom læreren har opparbeidet gode regler og rutiner blant elevene har man et godt utgangspunkt for å takle situasjoner der blant annet uro oppstår. Man må være åpen for forandringer. Enkelte ting må bare tas på sparket og det er ofte slike situasjoner man lærer mest av.

Evnen en lærer har til å evaluere seg selv og sine undervisningsopplegg er en stor del av lærerrollen. Planlegge, å tenke gjennom mulige utfall/respons og ta høyde for disse. Kunsten er at elevene får et godt læringsutbytte selv når noe butter imot. Tenke gjennom en mulig løsning/reserveplan eller improvisere. Hele tiden lære av sine feil og ta utgangspunkt i dette. Se på det positive og negative. Hva fungerte/fungerte ikke og hvorfor? Kunsten å kunne variere undervisningen er viktig, først og fremst for elevenes motivasjon, i tillegg til at det legger et godt utgangspunkt for at undervisningsopplegget fungerer.

Over har jeg nevnt noen av årsakene/faktorene som påvirker undervisningen. Hvordan man opptrer som klasseleder er for å nevne en annen viktig faktor. Hvilken årsak mener du er den viktigste for at et undervisningsopplegg fungerer?