Grammatikk

Vi har i løpet av dette semesteret hatt om blant annet fonologi, morfologi, fraser og ordklasser i grammatikken. Det har vært mye nytt for min del. Flere av punktene hadde jeg knapt hørt om. Det er derfor litt av en jobb å sette seg inn i alt, men det har blitt mye repetisjon nå i forbindelse med eksamenslesingen. Jeg føler sakte men sikkert at det begynner å sitte.

Fonologi.

Fonologi er læren om språklydene, altså lydlære. Fonologi = miste antall lydenheter som man trenger for å skille ordene i ulike talespråk fra hverandre.

Fonem er den minste betydningsskillende enheten i språket.

Tonem handler om hvor trykket ligger. På norsk ligger nesten alltid trykket på første stavelse. Vi endrer intonasjonen etter hva formålet vårt er, om vi skal fortelle, spørre eller kommandere. Når man skal bruke dette skriftlig, bruker man ofte spørsmålstegn eller utropstegn.

Tonelagsforskjeller:

- Selger – selger

- Bønder – bønner

- Sang – sang

Morfologi.

Morfologi er formlære og handler om hvordan ordene i språket vårt er bygd opp, hvordan de bøyes, dannes og deles i ordklasser. Alle ord består av ett eller flere morfemer. Vi har ulike typer morfem:

• Leksikalske morfem
• Grammatiske morfem:
  - avledningsmorfem
  - bøyningsmorfem
• Sammensetningsmorfem

Fraser.

Fraser er ord som ikke er en setning men som er et ord eller flere ord som hører sammen. En frase er en enhet i en setning. De kan enten være egne setningsledd i en setning eller eller en del av et setningsledd. Vi har sideordningsfraser og underordningsfraser. Dersom det er en underordningsfrase kan man si om frasen er en substantivfrase, pronomenfrase, preposisjonfrase, adverbfrase og infinitivskonstruksjoner.

Sideordningsfrase: to eller flere likeverdige deler som er bundet sammen av en konjunksjon og satt sammen til en helhet.

Underordningsfrase: to eller flere ord der det er et hovedord som de andre ordene bygger opp rundt – utfyller.

Ordklasser.

Når det gjelder ordklassene har jeg fått erfare at det ikke er det samme systemet som jeg lærte en gang i tiden. Det er ti ordklasser:

• Substantiv – betegner ting, fenomener, personer og steder. Noen eksemler: jente, Lise, telefon, ærlighet..
• Verb – betegner handling, hendelse eller tilstand. Noen eksempler: hoppe, gråte, skrive, tulle..
• Adjektiv – betegner en egenskap. Noen eksempeler: gul, grønn, snill, ung, god..
• Adverb – betegnelsen adverb betyr til verb. Mange adverb kan også beskrive eller modifisere innholdet i hele setningen. Noen eksempler: alltid, ikke, kanskje, dessverre..
• Preposisjoner – funksjonsord som sier noe om hvordan fenomener er posisjonert i forhold til hverandre. Noen eksempler: av, etter, om, mot, over..
• Pronomen – får innholdet bestemt fra konteksten/situasjonen rundt. Pronomen står ofte io stedet for substantivet. Noen eksempler: Jeg, hun, dere, hvem, hva..
• Interjeksjoner – ekspressive ord og uttrykk. Noen eksempler: au, oi, ja, hurra, voff..
• Determinativer – bestemmelsesord som avgrenser og bestemmer referansen til substantivet de står til. Noen eksempler: min, hennes, dette, to, fem, en, ei..
• Konjunksjoner – ord som binder sammen elementer som har et likeverdig forhold til hverandre. Noen eksempler: og, eller, men, for..
• Subjunksjoner – bindeord som knytter sammen elementer som ikke har et likeverdig forhold til hverandre. Noen eksempler: hvis, da, når, at, fordi..

Disse ordklassene er det bare å lære seg først som sist. Det er greit å vite om de ulike klassene bøyes eller ikke. Dersom de bøyes bør man vite om det er i tid/kjønn/tall/kasus/bestemthet/grad osv. Om man har kunnskap om ordklassene sparer man mye tid ved å slippe å bruke ordboka så hyppig.