Lese- og skriveopplæring

Barn blir tidlig klar over at det å kunne lese og skrive gir tilgang til både kommunikasjon, underholdning og makt. Det er derfor veldig viktig at skolen bidrar til god lese- og skriveutvikling hos elevene. I praksisperioden observerte vi en førsteklasse der man kunne se tydelige nivåforskjeller blant elevene. Noen kunne lese andre ikke. Det samme gjaldt skriving. Det er derfor mye tilrettelegging som må til for å kunne utfordre alle elevene.

Under er tabellen for hvordan utviklingen foregår.

Leseutvikling	Skriveutvikling
Pseudolesing: leser på liksom, ut fra sammenhengen.	Skribling: leker, etterligner skrift som man observerer.
Liksomlesing: begynner å kjenne igjen noen bokstaver, ikke ordentlig lesing.	Bokstavutforsking: interessen for sitt eget navn. Kjenner igjen bokstaver de har kjennskap til.
Helordslesing: kan ordet (kjenner igjen logoen, eller Cola – fordi de vet hva det er), ikke nødvendigvis leser det.	Helordsskriving: ord som de har lært som ordbilder. Vet ikke lyden til hver enkelt bokstav, men kjenner de igjen.
Fonologisk lesing: skjønner at fonemet (lyden) hører til bokstaven.	Fonologisk skriving: lytter ut lydene, ordentlig skriving. Vet hvordan man setter i sammen bokstaver til ord.
Ortografisk lesing: avkodingsferdighetene er automatisert, innholdsforståelsen bedre.	Ortografisk skriving: automatisert, begynner å skrive bokstavene de ikke hører.

Lærerens rolle, samt læringsmiljøet er viktig.

• Tilby interessante bøker – skjønnlitteratur og fagbøker – med ulik vanskegrad
• Tilby varierte former for lesing og variert lesemateriell
• Skap motivasjon – gjør lesing lystbetont
• Det er viktig å vektlegge både ferdighetstrening og mye tekstlesing
• Eksplisitt undervisning i skriveprosessen – tydelig pedagogisk
• Følg opp framgangen til eleven i lesing og skriving
• Klatremus – Nasjonalbiblioteket

Jeg syns læreren vi observerte var veldig flink. Nyttig å se hvilke metoder hun tok i bruk og hvordan elevene reagerte på de ulike aktivitetene. Meget spennende tema.