Elevtekstanalyse

Jeg må ærlig innrømme at jeg syns elevtekstanalyse er utfordrende. Vi har hatt forelesning om dette temaet flere ganger på grunn av dets omfang. Det er veldig mye å ta tak i ved en elevtekst, og man må selv velge hva som er hensiktsmessig å legge vekt på. Det er spesielt denne utvelgelsen jeg har plundret litt med. I tillegg ser man hvor viktig det er å ha kompetanse innenfor grammatikken. Plundrer man med grammatikken, plunder man også med elevtekstanalyse.

Elevtekster er forskjellige så det er ingen bestemt oppskrift som passer like godt for alle. Har man for eksempel gitt eleven noen kriterier som han/hun skulle jobbe ekstra godt med, er det naturlig at dette legges spesielt vekt på.

Når man skal analysere en elevtekst kan man se på:

• Teksten i kontekst.
• Tekstnivået
• Setningsnivået
• Ordnivået

Til slutt kommer man med en oppsummering, samt en respons til eleven.

Når vi skulle hente inn en elevtekst til analyse forstod jeg hvorfor det er lagt så stor vekt på grammatikken. De første grammatikkforelesningene funderte jeg på hvorfor jeg skulle lære dette og hvordan jeg skulle få bruk for dette senere. Den tanken er nå så absolutt besvart. Jeg har fortsatt veldig mye å lære på dette feltet, men føler jeg stadig får større forståelse for betydningen av grammatikk. Etterhvert som kompetansen min øker er det lettere å gi konstruktiv tilbakemelding på tekster elever produserer. Man kan da vise til hva eleven er flink til og hva han/hun eventuelt må jobbe videre med.  

Lese- og skriveopplæring

Barn blir tidlig klar over at det å kunne lese og skrive gir tilgang til både kommunikasjon, underholdning og makt. Det er derfor veldig viktig at skolen bidrar til god lese- og skriveutvikling hos elevene. I praksisperioden observerte vi en førsteklasse der man kunne se tydelige nivåforskjeller blant elevene. Noen kunne lese andre ikke. Det samme gjaldt skriving. Det er derfor mye tilrettelegging som må til for å kunne utfordre alle elevene.

Under er tabellen for hvordan utviklingen foregår.

Leseutvikling	Skriveutvikling
Pseudolesing: leser på liksom, ut fra sammenhengen.	Skribling: leker, etterligner skrift som man observerer.
Liksomlesing: begynner å kjenne igjen noen bokstaver, ikke ordentlig lesing.	Bokstavutforsking: interessen for sitt eget navn. Kjenner igjen bokstaver de har kjennskap til.
Helordslesing: kan ordet (kjenner igjen logoen, eller Cola – fordi de vet hva det er), ikke nødvendigvis leser det.	Helordsskriving: ord som de har lært som ordbilder. Vet ikke lyden til hver enkelt bokstav, men kjenner de igjen.
Fonologisk lesing: skjønner at fonemet (lyden) hører til bokstaven.	Fonologisk skriving: lytter ut lydene, ordentlig skriving. Vet hvordan man setter i sammen bokstaver til ord.
Ortografisk lesing: avkodingsferdighetene er automatisert, innholdsforståelsen bedre.	Ortografisk skriving: automatisert, begynner å skrive bokstavene de ikke hører.

Lærerens rolle, samt læringsmiljøet er viktig.

• Tilby interessante bøker – skjønnlitteratur og fagbøker – med ulik vanskegrad
• Tilby varierte former for lesing og variert lesemateriell
• Skap motivasjon – gjør lesing lystbetont
• Det er viktig å vektlegge både ferdighetstrening og mye tekstlesing
• Eksplisitt undervisning i skriveprosessen – tydelig pedagogisk
• Følg opp framgangen til eleven i lesing og skriving
• Klatremus – Nasjonalbiblioteket

Jeg syns læreren vi observerte var veldig flink. Nyttig å se hvilke metoder hun tok i bruk og hvordan elevene reagerte på de ulike aktivitetene. Meget spennende tema. 

Grammatikk

Vi har i løpet av dette semesteret hatt om blant annet fonologi, morfologi, fraser og ordklasser i grammatikken. Det har vært mye nytt for min del. Flere av punktene hadde jeg knapt hørt om. Det er derfor litt av en jobb å sette seg inn i alt, men det har blitt mye repetisjon nå i forbindelse med eksamenslesingen. Jeg føler sakte men sikkert at det begynner å sitte.

Fonologi.

Fonologi er læren om språklydene, altså lydlære. Fonologi = miste antall lydenheter som man trenger for å skille ordene i ulike talespråk fra hverandre.

Fonem er den minste betydningsskillende enheten i språket.

Tonem handler om hvor trykket ligger. På norsk ligger nesten alltid trykket på første stavelse. Vi endrer intonasjonen etter hva formålet vårt er, om vi skal fortelle, spørre eller kommandere. Når man skal bruke dette skriftlig, bruker man ofte spørsmålstegn eller utropstegn.

Tonelagsforskjeller:

- Selger – selger

- Bønder – bønner

- Sang – sang

Morfologi.

Morfologi er formlære og handler om hvordan ordene i språket vårt er bygd opp, hvordan de bøyes, dannes og deles i ordklasser. Alle ord består av ett eller flere morfemer. Vi har ulike typer morfem:

• Leksikalske morfem
• Grammatiske morfem:
  - avledningsmorfem
  - bøyningsmorfem
• Sammensetningsmorfem

Fraser.

Fraser er ord som ikke er en setning men som er et ord eller flere ord som hører sammen. En frase er en enhet i en setning. De kan enten være egne setningsledd i en setning eller eller en del av et setningsledd. Vi har sideordningsfraser og underordningsfraser. Dersom det er en underordningsfrase kan man si om frasen er en substantivfrase, pronomenfrase, preposisjonfrase, adverbfrase og infinitivskonstruksjoner.

Sideordningsfrase: to eller flere likeverdige deler som er bundet sammen av en konjunksjon og satt sammen til en helhet.

Underordningsfrase: to eller flere ord der det er et hovedord som de andre ordene bygger opp rundt – utfyller.

Ordklasser.

Når det gjelder ordklassene har jeg fått erfare at det ikke er det samme systemet som jeg lærte en gang i tiden. Det er ti ordklasser:

• Substantiv – betegner ting, fenomener, personer og steder. Noen eksemler: jente, Lise, telefon, ærlighet..
• Verb – betegner handling, hendelse eller tilstand. Noen eksempler: hoppe, gråte, skrive, tulle..
• Adjektiv – betegner en egenskap. Noen eksempeler: gul, grønn, snill, ung, god..
• Adverb – betegnelsen adverb betyr til verb. Mange adverb kan også beskrive eller modifisere innholdet i hele setningen. Noen eksempler: alltid, ikke, kanskje, dessverre..
• Preposisjoner – funksjonsord som sier noe om hvordan fenomener er posisjonert i forhold til hverandre. Noen eksempler: av, etter, om, mot, over..
• Pronomen – får innholdet bestemt fra konteksten/situasjonen rundt. Pronomen står ofte io stedet for substantivet. Noen eksempler: Jeg, hun, dere, hvem, hva..
• Interjeksjoner – ekspressive ord og uttrykk. Noen eksempler: au, oi, ja, hurra, voff..
• Determinativer – bestemmelsesord som avgrenser og bestemmer referansen til substantivet de står til. Noen eksempler: min, hennes, dette, to, fem, en, ei..
• Konjunksjoner – ord som binder sammen elementer som har et likeverdig forhold til hverandre. Noen eksempler: og, eller, men, for..
• Subjunksjoner – bindeord som knytter sammen elementer som ikke har et likeverdig forhold til hverandre. Noen eksempler: hvis, da, når, at, fordi..

Disse ordklassene er det bare å lære seg først som sist. Det er greit å vite om de ulike klassene bøyes eller ikke. Dersom de bøyes bør man vite om det er i tid/kjønn/tall/kasus/bestemthet/grad osv. Om man har kunnskap om ordklassene sparer man mye tid ved å slippe å bruke ordboka så hyppig.  

Søstrene Snuse

Søstrene Snuse er skrevet av Anne J. Elven og ble først utgitt i 1998 av Cappelens Forlag.

Boka handler om Kaja som stort sett må passe på lillesøsteren sin, Mia. Kaja er ikke særlig fornøyd med å ha lillesøsteren på slep, så hun prøver stadig vekk å "kvitte" seg med henne. Dette, ved å sette henne igjen i en busk, få storesøsteren til å passe henne eller bestikke nabojenta til å leke med henne. Hun syns Mia er dum, og alltid ødelegger moroa. Hun er for liten til å leke slik som store unger leker. Men Kaja vet også at hun må passe på lillesøsteren sin, slik at henne ikke blir tatt av heksa. For da får ikke Kaja noen å lese eventyr for, eller dele rom med. Derfor følger vi de to søstrene, Kaja-Mia slik de omtales i boka, på deres ferd med ugagn, lek og moro.
"Søstrene Snuse" syns det er spesielt morsomt å spionere på storesøsteren som har fått seg kjæreste. De er også meget nysgjerrige på damen, heksa, som bor i nabohuset. De leker mye med nabojenta, Camilla, og dikter opp skumle fortellinger om Kaprikosa, den såkalte heksa. De mener blant annet at heksa først lokker til seg unger, som hun så forhekser og gjør om til marsipangriser. Disse selger hun ved juletider. Kaja-Mia og Camilla våger seg derfor aldri i nærheten av huset til Kaprikosa når de leker.

Jeg syns Søstrene Snuse en lettlest, morsom bok. Den tar for seg, og skildrer godt, flere nøkkelord og temaer i barns aktivitet og lek. For og ikke snakke om søster - søster forholdet. En søster er ofte en pest og plage, men viser seg alikevel til å være god og ha i blant.
Budskapet til forfatteren er at man som barn fort glemmer hva "mamma har sagt" i all lek og moro. Man har det gøy og urorer seg ikke for dumme konsekvenser.

Akademisk skriving

Mandag 10. september hadde vi forelesning om akademisk skriving. Denne gikk jeg glipp av fordi frøkna hjemme ikke var i form. Av den grunn var jeg nødt til å lese litt på egenhånd om temaet. Jeg var så heldig å få notater fra forelesningen, pluss at jeg har lest powerpointen på fronter og veiledningsdokumentet, som jeg fant på bibloteksidene. Endel av det, var jeg kjent med fra før. Blant annet at man skal skrive troverdig og ha en ryddig, lesevennlig tekst. For å få til dette må teksten inneholde en innledning, en hoveddel og en avslutning/konklusjon. Kildehenvisning må også være med.

Det som jeg ikke var like klar over er de generelle referansereglene. At alle referanser skal føres to steder. Både i, og på slutten av teksten. Dette har jeg ikke særlig erfaring med fra før. Men jeg har fått med meg at kanskje det viktigste poenget med akademisk skriving, er at mine henvisninger skal være enkle for leseren å finne tilbake til. Så da er det bare å øve seg på det:)

Hei!

Hurra